Vår modell

Danseverkstedsmodellens mål:

• Sysselsette uorganisert ungdom
• Lavterskel tilbud, økonomisk og sosialt
• Skape nye frivillige ildsjeler
• La ungdom få ansvar i sitt eget lokalmiljø der de blir ressurser i lokalsamfunnet
• Tilføre ungdom kompetanse til å drive aktivitet for andre barn og unge
• La ungdommen ha en reel innflytelse, og la dem delta aktivt i beslutninger som gjelder deres egen hverdag og deres eget aktivitetstilbud i kommunen.
• Skape nye arenaer og plattformer
• Sette mestringsevne i fokus, og utfordre den individuelle skaperevnen
• Nettverksbygging
• Øke refleksjonsnivået og bevisstgjøre ungdommen mer på egne valg og verdier
• Integrering av fremmedkulturelle
• Familie deltaking
• Nye møteplasser
• Fokusere på ungdom som en ressurs
• Være et rus- og kriminalforebyggende tiltak.
• Remonterende verksteder – at de ikke stagnerer eller avsluttes når første kvalifiserte gruppe er ferdig
• Være et forebyggende tiltak innen psykisk og fysisk helse

Modellen bygger på ung-til-ung-formidling som metodikk, der ungdom blir opplært til å undervise andre barn og unge i dans. DUG, som modellen senere ble hetende, har vist seg å appellere svært godt til både barn og ungdom.

Danseverkstedet er et positivt fritidstilbud som fungerer godt og gjev svært mange unge tru på seg sjølve. Solidaritet og omsorg for andre ligger nær i modellen i og med at ungdommene skal ta selvstendig ansvar for elevene sine og for drifta. I Sogn og Fjordane har ungdommene selv skapt mottoet “En plass for alle” som de lever opp til ved å invitere alle inn som deltaker og elever.
Danseverkstaden kan derfor fungere som et sosialt likestillende tiltak for barne – og ungdomsgruppa.

Vi vet at ungdom kan fungere som gode rollemodeller. Denne rollen blir det lagt stor vekt på både i opplæringa og i jobben de gjør som instruktører. I tillegg til instruksjon av elever, drifter også ungdommene selve danseverkstedet. De får ikke lønn for jobben de gjør, men får en bred kompetanse innen dans, og opplæring i det som skal til for å kunne drive et fritidstilbud.

De største kommunene har tilsett ungdomsleder i kulturetaten som voksenkontakt, mens flere mindre kommuner har lagt danseverkstedet til kulturskolen der oppfølging blir gjort av rektor. I noen kommuner er det folkehelsekoordinator som har oppfølgingsansvar. Erfaringen viser at aktiviteten i danseverkstedene appellerer til de ungdommene, som ikke deltar i andre organiserte aktiviteter.

Danseverktedet, modelles 5 faser
Fase1:
Oppstart og strategi.

Fase 2:
Kvalifisering av ung – instruktører innen ulike dansesjangre

Fase 3:
Hvordan utvikle koreografi og jobbe som instruktør
Oppvarming, Stretch programmer og sikkerhet

Fase 4:
Holdningsspørsmål/kurs
Etablere/klargjøre og åpning av danseverkstedet

Fase 5:
Oppsummering og evaluering.

Dette er kortversjonen av danseverksteds opplæringen.
Totalprogrammet inneholder flere omfattende elementer.