Sett i et folkehelseperspektiv er satsingen på danseverksteder svært viktig. Dans er fysisk krevende. Dans er rusforebyggende, gir opplevelser av mestring og identitetsfølelse, og fremmer sosiale nettverk og deltagelse.
Danseverkstedet har lav terskel både økonomisk og sosialt. Dette er en viktig grunn til at modellen fungerer godt lokalt. En har i vesentlig grad lykkes i å nå frem til barn og unge fra alle sosiale lag og nasjonaliteter.
Psykisk helse har vært et satsingsområde i folkehelsearbeidet i Sogn og Fjordane siden 1990, og har de siste årene også blitt et likeverdig satsingsområde i den nasjonale folkehelsepolitikken. I folkehelsearbeidet betyr psykisk helse å ha oppmerksomhet rettet på positivt miljø og tilstander som påvirker den psykiske helsen i befolkningen. At den bidrar til å fremme mestring, tilhøre, utvikling og vekst. En oppvekst med gode vilkår for god psykisk helse, livskvalitet og trivsel er viktig for helsen senere i livet. Gode og inkluderende miljø i oppveksten er av stor verdi. Å kunne delta i meningsfulle fritidsaktiviteter er en viktig del av livet for barn og unge og er ei god ballast å ha med seg.
God psykisk helse og trivsel kan styrkes gjennom et samfunn som legg til rette for at menneske opplever identitet og selvrespekt (jeg er noen, jeg er verdt noe), mening i livet (jeg er del av noe større enn meg selv, det er bruk for meg), mestring (jeg duger til noe, det er noe jeg får til), tilhøre (jeg hører til ett sted, det er noen jeg kjenner meg knyttet til), trygghet (jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd), deltagelse og involvering (jeg engasjerer meg i aktiviteter som vedkommer andre mennesker), fellesskap og sosial støtte (jeg har noen å dele erfaringer, tanker og følelser med. Det er noen som er glad i meg, bryr seg om meg og vil hjelpe meg når det trengs). (Folkehelseinstituttet, 2014: St.meld. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter).
