Dans Uten Grenser ble etablert for å være et alternativ til de tradisjonelle idrettsaktivitetene for ungdom. Vi vil gi ungdom spillerom for kreativ utfoldelse gjennom dans. Vi ønsker å være en arena hvor ungdom blir sett og hørt, og hvor de kan ha stor innflytelse på sin egen aktivitet og hverdag.
Vi kvalifiserer ungdom til å undervise barn og unge i sine egne lokalsamfunn. De gis mulighetene til å påvirke og utvikle sin plattform, samt drive egne initiativer og aktiviteter. Disse kaller vi for danseverksteder, som drives av ungdommene selv, med støtte fra voksenkontakter i kommunen. «Uten Grenser» viser til fravær av krav for ferdigheter, økonomi, og sosial status for å bli med i organisasjonens aktiviteter.
Grunnpilaren er «ung-til-ung»-metodikken, der vi lar de eldre ungdommene være instruktører for de yngre, og fokuset er alltid at fakkelen skal sendes videre nedover generasjonene. Utenifra mottar ungdommene opplæring, veiledning og inspirasjon fra profesjonelle administratorer, dansere og koreografer.
Dans Uten Grenser er også en viktig plattform for ungdommer som ikke finner ett sted i idretten, samt ungdom som ofte føler at de holdes utenfor det meste. Vi tror på at det å gi ungdom ansvar, tillit og trygge rammer gjør at de vil mobilisere krefter i seg selv de ikke visste de hadde, og gjennom dansen, vil kunne formidle og bygge tilhørighet, samhold, glede, inkludering og mestringsfølelse.
I tillegg til danseverkstedene, organiserer det sentrale Dans Uten Grenser dansecamper, koreografihelger, forestillingshelger, barnehjemsturnèer, fylkesturnèer, m.mer.
Barn og ungdom vet best selv hva som er aktuelt for dem, og tar pulsen på trender for deres aldersgruppe med langt større presisjon en det vi voksne gjør på vegne av dem.
Dette var utgangspunktet til Dans Uten Grenser når vi utformet vår danseverkstedsmodell. Vi ønsket å gi ungdommene større innvirkning på innhold, reell innflytelse på avgjørelser som ble tatt og et større ansvar for gjennomføring.
«Ung til ung» metodikk
Mange har nok hørt om «ung til ung» metodikk, men vet ikke helt kva det er. I korte trekk bygger metoden på at ungdom lærer andre unge. Vår erfaring med «ung til ung» metodikk er at ungdom som formidler et budskap til andre ungdommer har langt større effekt.
Dans Uten Grenser mener at forutsetningen for at ungdom skal ha et ønske om å engasjere seg, er at de blir hørt og at deres interesser blir ivaretatt. Ved å organisere danseverkstedene slik at ungdommene får medbestemmelsesrett, bidrar også til at de i langt større grad tar ansvar og blir mer selvstendige. Det gir dem en unik erfaring, en følelse av mestring og sist men ikke minst god trening på tilsvarende oppgaver i et senere voksenliv.
Medvirkningen i vår danseverkstedsmodell er både formelt og uformelt organisert. Ungdommen deltar i formelle bestemmelsesorgan og i organiseringen av konkrete prosjekt. De får styrket sin identitet gjennom å hevde sine egne meninger, etablere gode relasjoner og bygge broer på tvers av generasjoner. Sist, men ikke minst, lærer de å forholde seg til en demokratisk beslutningsprosess, med gitte forutsetninger og faste rammer som de må forholde seg til.
Mange har fått inntrykk av at ungdom ikke er så engasjerte i sin egen fremtid. Det kan i noen tilfeller være en speiling av deres erfaring, med ikke og nå frem. De har resignert og gitt opp å protestere mot de voksnes disposisjoner, og gir derfor uttrykk for at de ikke har interesse av å medvirke. Dette vil vi snu!
Medvirkning fra ungdommene er en forutsetning for å kunne lykkes med ungdomsarbeid.
Ove Henning, grunnlegger og daglig leder
